Så ble det helligdag, og dagen er satt av til å finne cacher på andre siden av fjorden, fra Sætre til Slemmestad. Vel over på andre siden av fjorden kom vi omsider i gang ved å besøke en fin liten kirke i Sætre. Selvfølgelig er det slik at i det vi går ut av bilen, starter det å regne. Heldigvis bare noen små antydninger, så regntøy er ikke nødvendig. Marit snakker om at hun heller ikke har vært på denne kirken før, men her skal det ligge slektninger.
Vi er ikke før kommet inn på oppkjørselen til kirken før en kar som tar ned flagget roper surt til oss at hunder ikke har adgang til kirkegården. Dette gjentar han flere ganger selv om vi da er langt fra kirkegården og svarer at ok, vi skal ikke ta med hunden på kirkegården. Jaja, han om det 🙂 Litt etterpå kom jeg til å tenke på at det er mulig han definerer området rundt kirkebygget som kirkegården, mens vi alltid har sett på kirkegården som det arealet hvor gravene befinner seg. Får passe på å spørre noen om det så vi vet til senere.
En kikk på gps’en forteller oss at her vi står så er cachen vi er på jakt etter et stykke unna. Pilen peker mot kirkegården, altså gravene. Der kunne jeg ikke gå med Flynn the Geodog, og setter derfor kursen mot veien på yttersiden av gjerdet. Der tar det ikke mange sekundene å fastslå at den befinner seg utenfor gjerdet. Like etterpå er den funnet. Dette er en variant som vi selv kunne tenke oss å lære å lage. Far i huset må imidlertid pusse litt på sine snekkerkunnskaper.
Resten av dagen går med til mange cacher som ikke ble funnet. Sætre hadde felre av de. Irriterende. Først så høljer det ned, og så kryr det av gomper eller muglers som de heter på engelsk. Dette er uinvidde folk som ikke aner at det finnes en verden full av cache magi. Spesiellt var det ungdommer ute som har skolefri, og de er ekstra nysjgerrige og kan gjøre mye ugang om de finner en cache uten kunnskap. Så vi får bare gå forbi av frykt for å avsløre vårt hemmelige ærende. Det kommer en dag…
